Gartners Hype Cycle og Dunning-Krüger-effekten følger akkurat den samme berg- og dalbanen relatert til ny teknologi. Metaverset i fjor, kunstig intelligens i år.

Nye teknologiske innovasjoner har en tendens til å skape bølger av entusiasme med lovnader om at «alt vil bli annerledes», gjerne etterfulgt av «slik lykkes du» og «ikke stå igjen på perrongen når toget går». Nesten like ofte kommer skuffelsen over at ikke så mye endret seg allikevel, før den smertelige erkjennelsen om at endringer tar lengre tid enn de største teknologi-entusiastene vil ha det til.

Denne «berg- og dalbane»-tendensen kjenner vi som Gartners Hype Cycle, som ofte benyttes av virksomheter til å vurdere hvor en bestemt teknologi eller innovasjon befinner seg i sin utviklingsbane, og da i forholdet mellom forventninger og tid.

Teknologi-optimistene lever av hypen

I løpet av de siste årene har vi vært vitne til en rekke nye teknologiske nyvinninger som har vært hypet opp av teknologi-optimister, men som ikke har levd opp til de enorme forventningene. I alle fall ikke ennå. Her kan nevnes blant annet Web 3.0, blokkjeden, NFT-er, kryptovaluta, VR-briller og ikke minst metaverset. Nå er det kunstig intelligens som er med på den samme berg- og dalbaneturen, hvor ChatGPT fra OpenAI sitter i den fremste vognen.

Det finnes også en annen grafisk modell som ligner veldig på hype-syklusen til Gartner, og det er Dunning-Krüger-effekten, som er et psykologisk fenomen hvor inkompetente individer overvurderer sin egen dyktighet eller kunnskap. Berg- og dalbane-kurven er identisk, men der hype-syklusen snakker om forventninger over tid, ser Dunning-Krüger-kurven på forholdet mellom egen selvsikkerhet og kunnskap.

Selvsikre og inkompetente

Og på samme måte som inkompetente individer, gjerne gjennom sosiale medier, lovet «gull og grønne skoger» til alle som hoppet på Web 3.0-, blokkjeden-, NFT-, kryptovaluta-, VR- og metaverse-toget, ser vi nøyaktig det samme forholdet mellom Gartners Hype Cycle og Dunning-Krüger-effekten i dag relatert til ChatGPT.

Det er mye som peker på at ChatGPT nå befinner seg på toppen av de oppblåste forventninger relatert til Gartners hype-syklus. Oversatt til Dunning-Krüger-effekten tilsvarer det toppen av dumhet, eller «Mount Stupid», som det ofte refereres til på engelsk, hvor vedkommende utviser ekstrem stor selvtillit, men har mer eller mindre ingen kunnskap om det han eller hun uttaler seg om. Med stort engasjement og et overbevisende manus, gjerne skrevet med hjelp av ChatGPT, klarer mange av disse individene også overbevise andre at det er mulig å bli rik «i en fei», hvis man bare «hopper på toget før det går fra perrongen».

Moden teknologi vs. modent marked

Over tid, som regel over forholdsvis kort tid, setter virkeligheten inn, noe som får både entusiastene, ekspertene og influenserne til å innse at suksess med ChatGPT, eller andre nye og innovative teknologier, ikke bare handler om å være først ute med tilgang til verktøyet, men at det handler minst like mye om å forstå dets begrensninger og muligheter, og at det tar lenger tid for både mennesker og forretningsmodeller å modnes, selv om teknologien tilsynelatende ser moden ut. Dette øyeblikket av erkjennelse kan sammenlignes med «Valley of Despair» i Dunning-Kruger eller «Trough of disillusionment» i Gartners modell. Det er i bunnen av denne dalen mange prosjekter feiler, investeringer går tapt og kritikere føler seg rettferdiggjort i sin tidlige (og rettmessige) skepsis.

Samtidig er det også i denne dalen at ekte læring og innovasjon finner sted. Når vi aksepterer teknologiens begrensninger og tar inn over oss at endringer tar tid, kan vi begynne å se teknologiens sanne potensial. Det er når influenserne og mediene ikke er like interessert lenger, at den ekte verdiskapningen gjerne finner sted. Som når Nasjonalbiblioteket bidrar med kunstig intelligens som blant annet forstår alle norske dialekter og kan gjøre tale om til tekst med mye større presisjon enn andre aktører kan levere.

Ikke sett deg i den første berg- og dalbane-vogna

I henhold til Gartners hype-syklus har teknologien og markedet kanskje begynt å bevege seg mot opplysningens tid. Det skjer som følge av at kunnskapen om både muligheter og begrensninger øker. Dunning-Kruger-effekten og Gartners hype-syklus kan hjelpe oss til å huske på at menneskelig natur er konstant, selv i møte med skiftende teknologiske landskap.

Historien har vist oss, gang på gang, at vi gjerne først blir overentusiastiske i møte med nye teknologiske innovasjoner. Entusiasmen erstattes forholdsvis raskt av skuffelse, og til slutt, når kompetanse og forståelse har erstattet inkompetanse og manglende innsikt, forstår vi hvordan vi finner en balansert og produktiv vei fremover.

Og nå som vi vet at disse berg- og dalbane-turene gjentar seg hver eneste gang ny teknologi blir introdusert, bør det også være mulig å unngå å bli dratt inn i syklusen, uavhengig av hvor fristende det kan være å lytte til alle entusiaster og eksperter som tjener godt på å overtale deg til å sitte i den første vogna. Den vogna som først treffer bunnen av desillusjonene.

Denne artikkelen ble først publisert hos digi.no.