Fastlegekrisen er en tikkende bombe som truer tilliten til vårt helsesystem
Til tross for forskrifter som krever at fastleger svarer på 80 prosent av telefonene innen to minutter, har det blitt unntaket heller enn regelen. Og konsekvensene er allerede merkbare, for stadig flere gir opp å prøve å få svar fra sin egen fastlege og ringer heller nødnummeret 113. Tallene taler sitt tydelige språk: På bare to år har antallet nødsamtaler økt med over 40.000. I 2022 måtte operatørene ved AMK-sentralen svare på over 273.000 nødsamtaler, og denne trenden ser ut til å fortsette.
Den nåværende situasjonen er en tikkende bombe som truer med å sprenge hele helsesystemet. Vi som innbyggere og pasienter står i fare for å miste fullstendig tillit til fastlegene våre, og konsekvensene vil kunne være katastrofale for samfunnet vårt som sådan. Dagens fastleger er på mange måter portvoktere for primærhelsetjenesten, og når disse portene er stengt eller umulige å nå, er vi i praksis overlatt til oss selv i nødens øyeblikk. Hver gang vi ikke får kontakt med fastlegen, øker risikoen for alvorlige komplikasjoner eller til og med dødsfall. Dette er en situasjon vi ikke kan tillate og fortsette.
Det er på høy tid at vi får løftet debatten om fastlegekrisen til nye høyder for å sikre at tilliten til vårt helsesystem ikke går i fullstendig oppløsning. Her er fire nøkkelpunkter vi bør fokusere på for å opprette tilliten til vårt helsesystem:
Vi må utnytte de teknologiske mulighetene fullt ut for å sikre at pasientene får den omsorgen de trenger, når de trenger den
Økt ressurstilgang: Fastlegekontorene må få tilført flere ressurser for å håndtere den økende etterspørselen etter telefontjenester. Det kreves økte investeringer for å ansette og trene mer personale, slik at tilstrekkelig kapasitet blir tilgjengelig for å besvare henvendelser raskt og effektivt.
Teknologiske løsninger: Vi må ta i bruk moderne teknologi for å avlaste telefontjenesten hos fastlegene. Automatiserte telefonsystemer og digitale assistenter kan bidra til å håndtere samtalevolumet og redusere ventetiden for pasientene. Dette vil la fastlegene fokusere på de mest presserende og kritiske situasjonene, og sikre at ingen blir etterlatt uten nødvendig hjelp.
Strengere håndhevelse av forskriften: Forskrifter om telefontilgjengelighet er meningsløse hvis de ikke blir håndhevet. Tilsynsorganene må være aktive og påse at fastlegekontorene overholder forskriften om telefontilgjengelighet. Konsekvensene for brudd på forskriften må være tydelige og strenge, slik at pasientenes behov og sikkerhet blir prioritert.
Styrking av primærhelsetjenesten: Fastlegekrisen er et symptom på et større problem i helsetjenesten. Det er nødvendig å styrke primærhelsetjenesten generelt, slik at fastlegene får bedre muligheter til å håndtere et økende antall henvendelser. Dette inkluderer tiltak som økt finansiering, bedre rekruttering av fastleger og økt samarbeid med andre helsetjenester.
En del av løsningen kan ligge i å forbedre samarbeidet og koordineringen på tvers av helsevesenet. Vi trenger en mer integrert tilnærming, der informasjon og ansvar blir delt på tvers av ulike helsetjenester. Dette kan innebære en revisjon av organiseringen, for eksempel ved å ha ett forvaltningsnivå for helsetjenesten i stedet for dagens to. Ved å forenkle strukturen og fjerne unødvendige byråkratiske hinder, kan vi skape et mer sømløst og effektivt system. Her kommer teknologien til å spille en viktig rolle i å forbedre tilgjengeligheten og effektiviteten i helsetjenesten. Digitale verktøy som telemedisin, elektronisk konsultasjon og automatiserte systemer kan bidra til å redusere ventetiden og øke pasientenes tilgang til nødvendig hjelp.
Vi trenger en mer integrert tilnærming, der informasjon og ansvar blir delt på tvers av ulike helsetjenester
Vi må utnytte de teknologiske mulighetene fullt ut for å sikre at pasientene får den omsorgen de trenger, når de trenger den . Og uavhengig av hvilke tiltak vi tar i bruk, er det viktigste at det skjer en endring, slik at pasientenes tillit og trygghet kan gjenopprettes og bevares. Vi kan ikke akseptere en virkelighet der pasienter føler seg forsømt og overlatt til seg selv i avgjørende øyeblikk. Det er på tide å ta ansvar og skape en helsetjeneste som er pålitelig, tilgjengelig og av høy kvalitet.
Denne artikkelen ble først publisert på Dagens medisin.
