De siste årene, muligens påvirket av pandemien som ga meg rikelig med tid til å reflektere, har jeg brukt mye tid til å tenke over min rolle som samboer, pappa og ikke minst som forretningsperson og gründer.

Disse stille stundene for meg selv har ledet meg til å fundere over min egen gründertilværelse; hva som drev meg til å realisere drømmen om å starte noe eget og om det virkelig har vært verdt det. For mange som bærer på en slik drøm, forblir det nettopp det—en drøm. Overgangen fra drømmenes verden til gründerens virkelighet er ikke bare et lite skritt ut i det ukjente, men en omfattende reise gjennom et landskap fylt med eksistensielle spørsmål, brutale realiteter og potensielt enorme konsekvenser hvis man mislykkes.

Gründertilværelsen forvandler deg både personlig og profesjonelt

Å ta det første skrittet på gründerreisen krever ofte et betydelig mot.

Dette steget handler ikke bare om å utfordre virkeligheten med våre egne visjoner, men også om å konfrontere de uforutsette utfordringene som følger med realiseringen av en gründerdrøm. Hvorfor nøler så mange ved denne kritiske overgangen?

Det er ikke nødvendigvis drømmen selv som er skremmende, men heller de mange ukjente utfordringene som venter. Dette fenomenet kan ofte spores tilbake til noe grunnleggende ved menneskets natur – vårt huleboerinstinkt, som er drevet av behovet for å beskytte seg mot farer. I vår moderne kontekst erstattes frykten for rovdyr med en iboende frykt for usikkerhet og feiling. Og når denne frykten aktiveres, spiller ofte Janteloven også en rolle, ved å underbygge en kulturell motvilje mot å skille seg ut eller ta risikoer.

For de som våger å ta skrittet ut i det ukjente og usikre, begynner gjerne en intensiv reise av både personlig og profesjonell forvandling. Gründerlivet er langt mer enn en forretningsmessig innsats; det er en omfattende eksistensiell øvelse og intet mindre.

Basert på mine egne erfaringer, blir fort gründertilværelsen og selskapet man er med på å gi livets rett, en forlengelse av ens egen identitet. I mitt tilfelle har det å lede et selskap, sammen med min medgründer og et stadig voksende team av talentfulle individer med ulike bakgrunner, historier og familier, presset mine grenser og testet min evne til å stole på at alle er like engasjerte i å ta vare på vår felles “baby”—gründerselskapet.

Overgangen fra å være dypt involvert i det operasjonelle og taktiske, til å fokusere mer på det strategiske bildet og administrative oppgaver, har vært både befriende og skremmende.

De mange uunngåelige konfrontasjonen med de harde realitetene

Markedets harde realiteter er nådeløse. Som leder og gründer er hver dag en konstant balansegang mellom drømmens idealer og markedets ubarmhjertige respons. Strategier, visjoner og planer blir kontinuerlig utfordret av både store og små hendelser som ligger utenfor vår kontroll, og det er lett for enhver gründer å miste motet under slike press. Dette gjelder spesielt de yngre gründerne som kanskje føler markedets slag med full styrke for første gang. Det er under disse uunngåelige konfrontasjonene at alder og erfaring viser sin verdi. Erfaring fungerer ikke som et skjold mot feil, men snarere som et kompass som hjelper oss å navigere gjennom kaoset. Denne innsikten støttes av forskning fra MIT, som viser at de mest vellykkede gründerne ofte ikke er de som kommer rett fra skolebenken, men de som har nådd 45 år og har akkumulert verdifull erfaring fra næringslivets brutale realiteter.

Heier på de som drømmer og realiserer

For mange av oss som navigerer mellom det private og det profesjonelle, mellom det strategiske og det operative, og mellom suksess og fiasko, er søken etter mening som gründer like vesentlig, om ikke viktigere enn søken etter profitt. De som tar skrittet ut i gründerlivet utelukkende for å bli rike, finner ofte at rikdom alene er et hult mål. Her mener jeg at søken etter mening og formål vil være det som til syvende og sist definerer ditt profesjonelle og personlige liv.

Og denne reisen fra drøm til virkelighet er krevende, men også utrolig givende. Det er en reise som krever mer enn bare forretningsmessig innsikt; det krever en vilje til å utforske og akseptere seg selv på de mest fundamentale nivåer. Derfor bør alle som bærer på en drøm om å bli gründer – og alle som allerede er det – investere godt med tid i å reflektere og filosofere over hvor de står i livet, både profesjonelt og privat, for å ta pulsen på om det gir fortsatt mening og verdi. Det har det virkelig for mitt vedkommende, til tross for at det av og til kan oppleves å være altoppslukende, usikkert og skremmende.

Denne artikkelen ble først publisert på cw.no.